Foto: Ingunn Daae Berby, bearbeidet av Tom Brodin   Utdrag av kapittel 40 Etter ei drøy uke fant jeg en skatt. Jeg hadde vært klar over bokhylla i flere dager, men regnet selvfølgelig med at norske bøker ville være helt umulige for meg. Så bokhylla var egentlig helt uinteressant. Men likevel ble jeg plutselig nysgjerrig. Bøkene hadde budskap, så selvom jeg ikke hadde mulighet til å forstå, ville jeg i alle fall se på ordene og setningene som jeg ville finne mening i en dag. Etter en måned kanskje? Eller to eller tre? Eller kanskje det ville ta et år. Jeg skulle klare det. Og så, mens jeg bladde og bladde uten å finne mening, fikk jeg se en bokrygg med tre ord, hvorav det ene var «ENGELSK». Kunne det bety «english»? Det gjorde det, og ikke bare dét, det var ei engelsk-norsk ordbok. Nå kunne jeg begynne å lære norsk. Jeg skyndte meg å be om mer skrivepapir og fortet meg opp på rommet med den nyervervede skatten. Det var en møysommelig jobb å leite fram ord for ord til setninger som jeg hadde bruk for, men innimellom var jeg heldig og fant hele fraser i en tynn skrifttype, som forklarte hvordan ordene kunne brukes. I løpet av den første økta med selvstudium klarte jeg å finne ut at «Hvor kommer du fra?» betyr «Where do you come from?», «Hvor lenge har du vært her?» er «How long have you been here?», og så videre, og så videre … Neimen om det var lett, men jeg var likevel optimist. Jeg hadde jo lært engelsk hjemme i Pakistan, og norsken virket ikke som den var noe særlig verre. Jeg ville bli nordmann, og da visste jeg at gode språkferdigheter var en helt nødvendig nøkkel til suksess. Kjøp boka. Bokanmeldelser. Tilbake.