Foto: Ingunn Daae Berby, bearbeidet av Tom Brodin   Utdrag av kapittel 12 Etter en måned tilbød sjefene meg 1.600 rupies som månedslønn, fordi de syntes at jeg gjorde en så god jobb. Det var forsåvidt skyhøyt over hva jeg var vant med fra tidligere, men likevel latterlig lite. De voksne tjente 3.000-4.000, noe jeg også kanskje kunne oppnå etter tre, fire år. Men for å illustrere at dét heller ikke er stort, kan jeg nevne at en kilo druer kostet omtrent hundre rupees, det vil altså si det samme som ei dagslønn. Ei voksen dagslønn, vel å merke. Dette gikk bare ikke, selvom jeg hadde det kjempefint på jobben. Hva skulle det bli av meg? Og hva skulle det bli av familien min? Jeg bestemte meg. Jeg måtte til Iran, men først måtte jeg legge meg opp penger. Så jeg avgjorde at jeg ikke skulle starte opp igjen på skolen om høsten, men fortsette som møbelarbeider – for 1.600 i måneden, altså en norsk hundrelapp. Kjøp boka. Bokanmeldelser. Tilbake.