Vennlige smådjevler

Fredag for et par uker siden var det et sabla ståk hele ettermiddagen. Foran huset vrimla det med små og halvstore utkledd i mer eller mindre avskrekkende kostymer. De lo, ropte og til og med sang, og fascinert ble jeg stående i vinduet og se på.
      Det var min første halloween. Vanligvis bor jeg nemlig i grisgrendte strøk og har vært forskånet fra alt vennene mine har fortalt om denne årlige redselskvelden. De som har glemt å gå i butikken og hamstre godteri, gjemmer seg bak fortrekte gardiner, med lyset slått av, har jeg forstått, mens de som tør å åpne, beskriver et evig renn fra tidlig ettermiddag til sein kveld. Og rakkerungene har mer enn én gang oppdaga at det skjuler seg noen der inne i det mørklagte huset og hevna seg med rå egg mot hus og vindu.
      Alt dette hadde jeg hørt om, men aldri opplevd, og jeg ble stående i vinduet og se på bølgen av skrømt som passerte utenfor. Jeg tenkte at det sikkert ikke var noen som ville ringe på hos meg, siden jeg er ny i byen og innbyggerne er vant til at huset står tomt.
      Men der tok jeg feil. Det ringte på døra, og utenfor sto faktisk hekser og skumle vesen som ville ha godteri, akkurat som jeg var blitt fortalt. Men disse smilte og spurte høflig og beskjedent om drops, så jeg fant fram en boks med sukkertøy som jeg hadde kjøpt på danskebåten for noen måneder siden.
      Flaks at jeg hadde noe i huset i det hele tatt. Vanligvis har jeg ingenting, for søtsaker som kommer i hus, har en lei tendens til å bli borte med det samme. Men et stort drops med karamellsmak var godt nok for disse, både bitte små og halvstore. Ingen mishagsytringer, ingen sure miner, ingen egg å se noe sted. Var det bare tull, alt jeg var blitt fortalt, alt de hadde skrevet i avisene?
      Fornøyd tittet jeg opp, og bak de håpefulle kunne jeg se smilende foreldre, mor og far, som både så til at ingen gjorde barna deres noe vondt og samtidig passet på at de takket, smilte, sa god kveld og på gjensyn. Og best av alt: Klokka kvart over sju var det over, for da bar det hjemover igjen til middag med familien.
      Drømme-halloween? Nei, halloween i en liten by i Provence i Frankrike.En idé for foreldre i Alta, i Ålesund, i Hamar og ellers over alt i Norge til neste år?