Totalt uten selvinnsikt

Jeg sitter i husveggen og strikker, en vakker sensommerettermiddag i Provence, mens kalenderen viser at det er høst i Norge.
      Folk kommer og går. Klokka blir halv fem, og skolebarna kommer hånd i hånd med mamma, bestefar eller bestemor på vei hjem etter en lang dag. På baren på hjørnet har noen satt seg etter arbeidsdagen, mens andre har sittet der mer eller mindre hele dagen. Flere stopper opp foran meg, noen nye og noen kjente, for å spørre hva jeg strikker, for å kommentere blomstene mine, eller for å snakke om været. Her jeg sitter, benytter også noen anledningen til å flørte litt, og jeg innrømmer gjerne at det er moro å få oppmerksomhet. Mange av oss norske kvinner er jo ikke så veldig bortskjemte med dette, etter at vi fikk den likestillingen mellom kjønnene som vi sloss for for flere tiår siden.
      Denne dagen kommer det forbi en mann jeg aldri har hilst på. Jeg har sett ham i full aksjon som medlem av byens festkomité, høy og spenstig, men helt sikkert tjue år eldre enn meg. Han stopper foran meg og strikketøyet mitt med sjarmen på fullt: Jeg har de fineste blomstene i byen, det jeg holder i handa er det mest spennende strikketøyet som har vært strikket her i byen og jeg har de vakreste blå øynene han noen gang har sett. Ja, til de grader er jeg «adorable», at han bare MÅ gi meg en «bise», et kyss på hvert kinn. Jeg reiser meg og syns hvert kyss varer sjenerende lenge… Og med det samme må han forresten spørre om jeg er gift. «Jasså, sier du det, det var synd!»
      Like blid fortsetter han ettermiddagsrunden sin, trolig for å henvende seg til neste enslige dame som kommer i hans vei, mens jeg sitter igjen, slått av motstridende tanker, undrende over enkelte menn, som har så stor selvtillit at de mener at de er Guds gave til Kvinnen, men uten selvinnsikt til å forstå at spørsmålet om sivilstand er helt uinteressant, fordi de ikke hadde vært aktuelle som kavalerer uansett.
      Samtidig er jeg overrasket over meg selv, som tydeligvis er blitt så gammel og vanskelig å forføre, at jeg syns det er like stas med nabokoner som kommenterer gardinene mine eller den nye hårfargen, som en mann med et forvokst ego, som kommer med overdrevne tilnærmelser.
      Dessuten har jeg jo speil og en god porsjon selvkritikk!