Jeg skal gifte meg!

De som kjenner meg fra før, vet at jeg allerede er gift, men jeg skal gifte meg igjen. Med samme mann som sist.
      Vi leser av og til om ektefolk som velger å fornye løftet de har gitt om evig troskap. Det kan være mange grunner til det, men jeg har inntrykk av at det oftest er snakk om en romantisk gest, en gjensidig fornying av forpliktelsene fra den gang da. I et anfall av sterke følelser, som et uttrykk overfor ektefellen og verden omkring for at «vi to skal holde sammen for alltid, vi står for det vi mente den gang vi gifta oss», eller også etter en lang periode med store påkjenninger i eller rundt forholdet.
      I vårt tilfelle er det dessverre ikke dette det er snakk om – tenk så romantisk det hadde vært – det er langt mer prosaisk enn som så. Jeg var nemlig i banken på den andre siden av mitt lille franske torg denne uka, ikke stort mer enn to skritt hjemmefra, for å opprette en konto. Jeg hadde vært der uka før, i den tro at dette skulle kunne gjøres på ti minutter, men for å få konto må man ha avtale, og avtale får man ikke sånn på dagen. Så jeg fikk avtale uka etter og gjorde som de andre i landsbyen:
      Jeg dressa meg opp i rent, helt, pent tøy, - av med malerklærne. Jeg ble vist inn i det aller helligste, der filialsjefen venta meg. Alt gikk bra, gjennom side opp og side ned med opplysninger om meg og mitt, helt til vi kom til siste akt:
      - Da gjenstår det bare at mannen din kommer og signerer kontrakten, Madame.
      - Men mannen min er jo ikke her, og ikke kommer han på lenge ennå, og hvorfor skal han skrive under på at jeg får en ubetydelig liten konto i en fransk bank?
      Hele bankprosjektet mitt var i ferd med å falle i grus, og jeg ville bli sittende igjen med den store, upersonlige pengepugeren av en bank i Cannes, som jeg nå ville kvitte meg med. Jeg gjorde meg klar til å spille melodramatisk kvinne, av den typen man ser like ofte i virkeligheten som på film her nede, men for en gangs skyld satt jeg overfor en løsningsorientert franskmann!
      - Nei, men dette kan vi ordne på en meget enkel måte, Madame. Vi skriver at du ikke er gift, for det er det jo ingen her som kan kontrollere likevel. Altså setter jeg Mademoiselle her. Men når mannen din kommer hit til byen neste gang, er det viktig at du sier til ham at han må bli med deg i banken. Da skal vi nemlig sørge for å få dere gift!