Matauk på fransk

Like før jeg reiste hjem til Norge før jul, hadde jeg en av mine aller morsomste opplevelser hittil i Provence.
      Min nabo Madeleine ville ha meg med på besøk til sin venninne, ei 82 år gammel dame som bor alene i et svært hus. Hun er bitteliten, nydelig, med italienske aner, nylagt permanent og rosa og lyseblått husmorforkle. På komfyren i kjøkkenet putret det to tjueliters kjeler over gassflammene, og i kjelleren sto visstnok to til av samme dimensjon. I grytene var det villsvinpostei, intet mindre. Svinet var brakt i hus tidlig samme morgen, og snart kunne femti glass postei settes til langsom avkjøling i to døgn, slik det måtte gjøres for å få fettet til å stige til toppen av glasset på akkurat riktig måte.
      Husets frue viste seg å være av det meget pratsomme slaget, og jeg ble fortalt de utroligste historier om den gamle damens matauk. Seks hundre og femti kilo tomater hadde hun for eksempel laget saus av i høst, og om du skulle være i tvil, trengs det femti kilo tomater til sju flasker saus à la Jeannine, kokt og redusert etter en hemmelig oppskrift. Hvor mange glass fikensyltetøy hun hadde laget, har jeg glemt, men at årets tretti kilo honning var særdeles god, husker jeg. Og den svære nougatkaka hun serverte, var bortimot himmelsk! Det gjorde også inntrykk da hun fortalte om de hundre kiloene med kastanjer som hun skulle brenne og gi bort som smågaver.
      Dessverre har det også blitt borte for meg hvor mye gåseleverpostei hun hadde laget, men i forrige uke hadde hun iallfall fått sytten rødstruper på bordet, – disse nydelige, menneskekjære fuglene, som vi andre beundrer på grunn av utseendet, men som hun altså lager middagsmat av.
      Oppskriften er som følger: Grillet brød, hvitløk som gnis over det varme brødet og til slutt de friterte rødstrupene på toppen. C’est une délicatesse, madame! Da jeg spurte hvordan fuglene ble fanget, var svaret enkelt: – Om høsten spiser fuglene seg mette på godt gjærede druer som henger igjen på vinstokkene, og voilà, når de er godt og vel fulle, er det enkelt for jegerne å fange dem!
      For ordens skyld: Dagen etter ringte Madeleine for å understreke at slik jakt er helt ulovlig, også i Frankrike.