Franske «lutheranere»

I Norge er vi protestanter, sa jeg, da diskusjonen med mine franske venner kom over på kirken i de to landene. Da hadde vi vært gjennom skolesystemet, ordningen med minstelønn for arbeidstakere, lov om sosialhjelp, innvandring ...
      Jeg vet ikke helt hvordan vi kom inn på det, kanskje det var fordi Nathalies pappa nylig var død og de ville fortelle meg om begravelsen, sorgprosessen og arveoppgjøret. Det mest opprørende virket å være kirkens innkreving av penger for selve begravelsesritualet. De var opprørt over at presten, i tillegg til å ta en fast pris for begravelsen, etterpå gikk rundt med kollektbøssa, slik at det på sett og vis ble dobbelt betaling.
      De fortalte at de må betale separat for hver enkelt kirkelig tjeneste de ønsker å benytte seg av; så og så mange euro for dåp, så mange for vigsel og så mange for begravelse. Det de mislikte særlig sterkt, var at prestene hver gang gikk rundt med kollektbøssa i tillegg til at de hadde fått betaling for selve den kirkelige handlingen.
      – Kirken tenker bare på penger, penger, penger, sa de. De andre rundt bordet nikket bifallende. Alle mente at prestene i Frankrike er grådige og ga tydelig uttrykk for at de trodde pengene gikk direkte i prestenes egne lommer.
      – Ja, men Frankrike er jo et verdslig land, i den betydning at dere ikke har statskirke, forsøkte jeg meg, – hos oss betaler vi disse tjenestene gjennom skatteseddelen, der en viss prosent går til drift av statskirken. Hvor skulle den franske kirken ellers få penger til drift fra? Kanskje summen egentlig blir omtrent den samme i de to landene? Men jeg snakket for døve ører. Ingen land kunne umulig ha en så dyr kirke som Frankrike, og ingen prester så grådige som de franske.
      Det var da jeg prøvde meg på en liten analyse av forskjellene mellom de to landene og altså forsøkte å minne dem på barnelærdommen om at de er katolikker, mens vi er protestanter.
      – Ja, det skjønner jeg godt, sa Lionel, – det blir flere og flere protestanter i Frankrike også. Dette var helt ny kunnskap for meg, og da han så spørsmålet i ansiktet mitt, kom tilføyelsen: – Ja, er det noe rart at stadig flere får øynene opp for grådigheten og ønsker å protestere? Jeg tror vi vil bli protestanter, vi også!