De snille naboene

– Er du tilbake, Madame? Så hyggelig å se deg igjen, jeg har vært redd for at det skulle være noe galt, siden huset har stått tomt så lenge.
      Det er min andre dag i vår lille landsby i Provence etter sommeren i Norge, og jeg har allerede blitt kontaktet av flere av byens innbyggere med denne og lignende hilsener. Kvinner og menn har svingt bortom meg i husveggen eller har kontaktet meg på rundturene mine i byen for å se om det har skjedd noen store forandringer på disse tre månedene.
      Jeg har gruet meg litt for denne returen. Hvordan ville folk ta imot meg etter et så langt fravær, hvordan sto det til i huset, og ville blomstene mine være tørre og døde etter den ekstremt varme sommeren?
      Alle mine bange anelser er blitt gjort til skamme.
      Først ut var den ene nabokona. Hun ønsket meg velkommen tilbake med ei stor skål med ferske, nydelige fikener, noen hvite og noen fiolette, som de sier her, mens jeg selv heller kanskje ville kalt dem gule og blå. Hun fortalte forsiktig at hun hadde vannet blomstene mine hele sommeren og håpet at jeg var fornøyd. Takknemlig hadde jeg allerede registrert at det var liv i alle sammen, selv om de ikke blomstret, og jeg trodde at det kanskje var fordi de hadde fått for lite vann.
Så kom nabo nummer to med bestemte skritt over plassen og klar melding: – Den første naboen hadde vannet altfor mye, så det var ikke rart at blomstene ikke blomstret! Brydd prøvde jeg å manøvrere meg unna spørsmålet for ikke å sette den ene opp mot den andre, men mens jeg sto der og stotret og forsøkte å avlede, kom nabo nummer tre og ville ha et ord med i laget. Det var nemlig HUN som hadde vannet blomstene mine i sommer, og hun skulle absolutt ikke ha noen takk, men ville bare si fra … Men da fjerdemann, innehaversken av restauranten ved siden av, kom med ei flaske vin som velkomstgave og spurte om jeg var fornøyd med blomstene mine og fortalte at hun hadde gjort så godt hun kunne med vanning gjennom den særdeles tørre sommeren, da var jeg tom for ord. Jeg lot bare hodet svinge fra den ene til den andre med et stort, takknemlig smil om munnen.
      Det er herlig å være tilbake blant velmenende venner. Og til neste år får jeg kjøpe planter som tåler ekstremt mye vann!