- Rot med de kvinnfolka du vil - nesten

Håndverkeren var innom for å hente sjekken sin her forleden. Her i Frankrike brukes sjekk fremdeles daglig av de aller fleste, både i dagligvarebutikken, hos frisøren og når det skal betales for utført arbeid. Husker dere hvor lang tid det tok, når alle skulle fylle ut sjekken etter at varene var slått inn i gamle dager? Gang det med fire, så får dere tempoet her!
      Dette var den tredje og siste sjekken le patron skulle ha. Hver gang har han kommet i ens ærend, en kjøretur på tre kvarter på til dels smale, svingete veier, med alt det innebærer av tapt arbeidstid og bensinutgifter, i stedet for å be om å få pengene satt inn på konto. Det er grunn til å undre seg over hvorfor det er slik.
      Vi er blitt gode venner i løpet av disse ukene, som selvsagt ble tre ganger så mange som lovet, og siden det kanskje var siste gangen, ble vi stående i døra og prate om løst og fast: Om hjerteproblemene hans, om at vi også i Frankrike bør ta av oss på beina når vi går inn, sånn som i Norge, på grunn av alle etterlatenskapene etter hundene, som ligger smurt over alt, men at ingen gjør det – og om barna hans.
      Jeg hadde truffet sønnen på førti, en vesentlig lettere og mer atletisk utgave av faren, og det var særlig denne han nå ville prate om. – Han er ikke helt god, denne sønnen min, skjønner du. Svigersønnen min, derimot, er super, og det samme er dattera mi. Men sønnen min er altfor glad i damer.
      Jeg måtte innrømme at jeg skjønte godt disse damene, macho-håndverkeraktig som denne sønnen er, helt uten farens mage og rørleggersprekk. Ring i øret har han også, og styla hår i tilsynelatende vilter uorden, en vilkårlighet som det helt sikkert har tatt tid å få til.
      Men faren syns altså at det går over stokk og stein med alle disse damehistoriene. Guttungen er skilt to ganger, og nå er han, etter sigende, sammen med ei berte som bare er jentungen. Forresten er han bare guttungen selv også, iallfall i oppførsel, bruker penger når han har og reiser nesten like mange dager i året som han arbeider.
       Så ble jeg betrodd at årsaken til denne siste skilsmissen, var at han rota seg borti svigerinna si, altså konas søster, og at akkurat det var spesielt opprørende for far.
      – Jeg har prøvd å snakke til ham, men han hører ikke på meg. Hør her, sier jeg, hvorfor gjør du ikke som alle oss andre? Det er fullt av kvinnfolk der ute, forsyn deg av det som tilbys, men hold deg unna slekta!