Vår i Provence

Allerede på flybussen inn til sentrum lyste blomsterbedene mot oss med sine primulaer i alle nyanser av rødt, gult og blått. Fargene ble nesten overveldende for oss som bare hadde sett hvitt siden jul. Ute var det riktignok ikke sommertemperatur, men varmt nok til at jeg ikke var den eneste som inntok lunsjen utendørs denne dagen.
      Togturen innover i Provence ble et kapittel for seg. Mimosablomstringen er i full gang, og i hagene eller oppover åssidene står det små og store trær og nærmest skinner i gull. Om ei ukes tid vil blomstringen være på topp, og dette eventyret vil vare i nesten en måned til, blant annet med fantastiske mimosafestivaler i flere av byene i området. Og nå har også frukttrærne så smått begynt å blomstre, i hvitt og rosa pastell, mens dere på øyene fremdeles går på ski i lysløypa.
      På min første lange spasertur, i småsko selvfølgelig, fikk jeg ytterligere tegn på at det nå er vår. På vinmarkene sto røyken mange steder rett til værs; vinbøndene hadde laget bål for å brenne opp vissent og råttent fra i fjor. Dette er kunst og tradisjon i ett, og ingenting overlates til tilfeldighetene. Ett sted så jeg at madame var kommet ut på jordet med lunsjen, og det minte mest om en fransk film å se herr og fru sitte i kanten av vinmarken med brødet, pølsa og husets vin.
      Nede ved Middelhavet er flere av strandrestaurantene i ferd med eller har allerede åpnet for sesongen, og da jeg forleden trasket av gårde i solsteiken langs kyststien, ble skjerf og jakke liggende i bilen. Stien er forresten minst like variert og brukervennlig som vår egen på øyene, og vårt franske fylke er ikke så nedbygd som nabofylket, selveste Rivieraen.
      På hjemveien fra sjøen stoppet jeg i områdets største hagesenter, der alt jeg kunne ønske meg allerede var til salgs, og dit flere enn jeg hadde tatt turen denne ettermiddagen. Det var vanskelig å motstå alle fristelsene, så nå lyser alpefiolene fra potter hektet fast i skoddene, mens stemorsblomster pryder krukkene utenfor inngangsdøra sammen med bougainvillaen, som forhåpentligvis har overlevd nattefrosten.
      Men fremdeles går de innfødte – bortsett fra de unge damene, da, som har tatt fram nylonstrømpene og miniskjørtene – med svære dunjakker, skjerf og hansker og stenger de livgivende solstrålene ute. For dem er det fremdeles vinter.
      Forstå det, den som kan!