Skomaker, bli ved din lest ...?

Helt fram til våre dager har det vært slik at når man valgte et yrke, så valgte man for livet. Det å ta utdanning kostet penger, og sjelden hadde folk råd til å begynne med noe nytt hvis de fant ut at de hadde valgt feil. Man bet tennene sammen og stod på, sånn var det bare.
      I dag er det heldigvis blitt slik at mange har mulighet til å skifte yrke, om man skulle finne ut at man har havnet på feil hylle. Noen får hjelp av det offentlige, mens andre tar av egen lomme og ser på kursendringen som en investering i både framtidig jobbmulighet og i et lykkeligere liv.
      Her i Frankrike har jeg fått et helt nytt syn på det å gå fra det ene yrket til det andre. Allerede første uka jeg var her, fikk jeg i hus en mann som skulle ta mål av badet for legging av nye fliser. Han så ut som en kontorist, for å si det på den måten, og slett ikke som fliselegger, noe det skulle vise seg at han heller ikke var. Av utdanning var han maler, og etter hvert innrømmet han at det var første gang han la fliser. Resultatet ble deretter. Så kom krisa til Frankrike samme høst, og fliseleggeren bestemte seg for å begynne med bier. Sist jeg hørte fra ham, hadde han investert i bikuber.
      Rørleggeren som har kommet og gått her i huset de siste par årene, er slett ikke rørlegger, som jeg trodde, men har vært yrkesmilitær. Så ble det innstramninger i det militære, og han bestemte seg for å begynne som rørlegger. En varebil og en haug med redskap senere, reiser han nå rundt i store deler av Provence og hjelper folk med oppussing. Men ikke bare med rørleggerarbeid, selvfølgelig, - i skrivende stund hyler vinkelsliperen på kjøkkenet, hvor han legger fliser over kjøkkenbenken.
      En jeg kjenner som er eiendomskonsulent, det vil si uutdannet eiendomsmegler, har drevet med forskjellige yrker i mange år, men nå tegner hun hus og interiør, er vaktmester for rike utlendinger og passer på svømmebassengene og plenene deres og hjelper dem med å få pusset opp husene sine, som arbeidsleder for alle disse håndverkerne med forskjellig bakgrunn.
      Her i byen har vi fått nytt bakeri. Alle skryter av hvor gode varer han har, og gjestene som jeg hadde i huset i forrige uke, valgte alltid denne bakeren når de skulle kjøpe brød og croissanter til frokost. Der fikk de blonde norske damene både smil og hyggelige ord med på veien, og hver dag når de kom hjem med posene sine, hadde han lagt oppi en liten delikatesse eller to, helt gratis. Han er på kort tid blitt en stor konkurrent for de to andre bakerne i byen.
      Om han har vært baker hele livet? Nei, han er utdannet murer og har praktisert som det helt til nå!